Da den kristne satte livet til de Dimmu Borgir

Min sjel den glødet
og mitt sinn det lengtet
etter å få fatt i en kristen faen
i det kalde mørket jeg ventet med vinden
det ulte som besatt av fanden
Jeg ventet
åh, som jeg ventet
tiden virket som evig
men endelig fikk jeg øye på stakkar'n
jeg hevet min knyttede neve
og skrek
Svake kristne
dø i natt
jeg skal flerre din sjel i to
du skal føle makten jeg har fått av mørket
din tid er omme
også din tro
...også din
be om nåde du stakkars faen
og min latter skal atter runge
høyt i nattens kulde
der frosten fryser din siste
tå
Svake kristne
du døde i natt
med et kraftig hugg tok jeg din skalle
en blodig slakt som til syvende og sist
hvis stemmer(vil)for alltid i dødsriket gjalle